Bryn kirke

Kirkebygningen har adresse Økriveien 5. (Gårdsnr. 92, Bruksnr. 5)

Bryn kirke ble ferdigbygget i 1861 som annekskirke til Asker kirke. Den skulle være erstatning for
Tanum kirke som var blitt usentralt plassert og altfor liten. Det kom forslag om å utvide Tanum kirke til en korskirke, som Haslum kirke, og det kom forslag om å rive kirken. Resultatet ble at kirken fikk stå, og ny kirke ble bygget på Bryn. Da denne ble tatt i bruk i 1861, ble Tanum kirke liggende ubrukt, men brannen i Asker kirke i 1878 gjorde at det ble nødvendig å bruke kirken som interimskirke i ett år.

Byggingen av Bryn kirke var det største økonomiske løftet kommunen til da hadde hatt. Det ble blant annet brukt penger man fikk i forbindelse med nedleggelsen av Kornmagasinet.

I 1894 ble Vestre Bærum skilt ut som eget prestegjeld med Bryn kirke som hovedkirke.

Kirken ble reist på Bryns grunn. Den lå omtrent 4 km nordvest for Sandvika og 4 km nordøst for Tanum kirke. Kirken skulle ligge sentralt i bygden, og det skulle være kort vei til kirken for befolkningen ved Bærums Verk.
Byggingen av kirken var det største økonomiske løftet kommunen til da hadde hatt.

Arkitekt var P. H. Holtermann.

Da kirken var ferdigbygget ble den åpnet med en stor seremoni 28. juni 1861. Gunder Kristensen Krydsby fra Lommedalen hadde fraktet de to kirkeklokkene fra Kristiania med hest og vogn. Ringeriges Ugeblad (nå Ringerikes Blad) skrev: "Allerede tidlig paa Morgenen saaes store Skarer ad alle Veie at begive sig til Kirken. Omtrent 800 Adgangstegn vare uddelte. Kl 9½ aapnedes Kirken, hvorved de, som havde Adgangstegn kom ind og indtog sine Pladse. Kl 10 avgik Processionen fra Gaarden Bryn. Den bestod af Provstiets Præster, 10 i Tallet. Bygdens nye og særdeles vakre Kirke blev indviet."

Noe av inventaret til kirken ble kjøpt nytt, noe ble mottatt som gaver, og noe ble overført fra den mye eldre Tanum kirke. Interiøret har blitt forandret mye siden kirken ble oppført. Den eldste altertavle og prekestol ble fjernet 1911–1914. Nytt alter ble skåret av Emanuel Vigeland, som var bror til den mer berømte Gustav Vigeland. Samtidig ble glassmalerier av Emanuel Vigeland innsatt i korets 5 vinduer. Arbeidet ble bekostet av Harriet Wedel Jarlsberg. Harriet Wedel Jarlsberg var datter av Harald Wedel Jarlsberg som var eier av Bærums Verk.

Kirken ble restaurert i 1959−1960. Arkitekt var da Finn Bryn.

I 2007−2008 ble kirkespiret reparert, og det ble da funnet en gammel skriftrull i bjelkelaget. Denne fortalte hvor kirkens grunnstein var lagt, hvem som hadde deltatt i byggingen av kirken, og hvem som hadde bekostet arbeidet.

Gravkapell i rødt tegl ble oppført i 1907. Det ble pusset opp i 1933 med hjelp fra restaureringskonsulenten Domenico Erdmann. Det ble også gjort oppussingsarbeider i 1956.
Den gamle altertavlen fra kirken er oppført i kapellet.

Bryn kirkegård ble anlagt i 1861. Den er utvidet flere ganger, siste gang i 1992. Dagens kirkegård er på ca. 50 dekar (mål) og rommer 6 800 graver (2019). Den eldste delen ligger på sydsiden av kirken.

Kirkegården har ordinære urnegraver. urnegraver med felles gravminne, unavnet minnelund, ordinære kistegraver og gravfelt for kister under en meter.

I forbindelse med etableringen av kirkegården ble det gjort en rekke arkeologiske funn, blant annet to automatisk fredete kulturminner bestående av graver og bosetningsspor fra jernalderen. Se egen omtale.

Mer om kirker: Se Rik på historie s. 12 og Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum

Kilder:

Rik på historie

Wikipedia

Norges kirker

Kulturminnesøk

Bakken, T. J. (1961). Bryn kirke 1861−1961. Vestre Bærum Menighetsråd

Sandvik, Bjørn (red). (2011). Bryn kirke 150 år: 1861−2011. Bryn menighetsråd

Hope, Svein Ola. (2015). Vårt Rykkinn. Berger og Rykkinn Vel

Martinsen, Liv. (1983). Asker og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget

Myhre, Jan Eivind (1982). Asker og Bærums historie. Bærum 1840−1980. Universitetsforlaget